Jeg er så heldig og har blitt forespurt om å lede et prosjekt for å bygge en felles trygg mat kultur. Det er super spennende. Men vent nå litt: sa noen prosjekt?

I følge definisjonen i SNL (store norske leksikon) er et prosjekt «et tiltak som har et avgrenset omfang, og gjennomføres én gang for å nå et gitt mål innenfor en gitt tids- og ressursramme». Jeg er enig i at vi skal oppnå noe: en felles trygg mat kultur, og at vi skal se de første resultatene av det innenfor en viss tidsramme. Men kultur og forbedringsarbeid er noe som starter og aldri slutter, den jobben har ikke et definert start- og sluttidspunkt. Jeg ser på det som en reise vi skal starte sammen på med meg som reiseleder. En reise der vi ikke helt har målet i siktet enda – om noen gang.

Trygg mat kultur er ikke noe som står for seg selv. Det er en del av kulturen vi har i bedriften vår: hvordan vi tenker, føler og handler som individer sammen i kollektivet. Jeg pleier å snakke om sunn fornuft, om hva man selv ville likt og mislikt, hva som er trygt og som gjør at vi kommer på jobb med lave skuldre og går hjem igjen med like lave skuldre.

Det handler i grunn om tre spørsmål:
– Går det utover sikkerhet – både min egen og den til mine kolleger?
– Går det utover trygg mat og kvalitet?
– Går det utover omdømme eller infrastruktur?
Om du kan svare «nei» på alle tre spørsmål så er du på rett vei. Og de samme spørsmålene kan du stille deg når du jobber med kontinuerlig forbedring. Siden vi kan stille de samme spørsmålene når vi jobber med trygg mat eller kontinuerlig forbedring kan vi slutte en konklusjon om at de er tett knyttet til hverandre.

Det er nok litt mer nyansert enn det, men det er et peong jeg vil komme frem til: bedriftens kultur er den som bærer sikkerhetskulturen, trygg mat kulturen og forbedringskulturen. Derfor mener jeg at vi bare trenger å snakke om én felles kultur, da vil den gjennomsyre alt vi gjør.

Det vil kreve fullt engasjement og eierskap av ledergruppen, mellomlederne og ikke minst operatørene. Det oppnår vi gjennom en lederguppe som mener det de sier og viser de i sine daglige handlinger, som viser at det er konsekvenser om man ikke lever bedriftens felles verdier. Mellomledere som har forstått at de må være med på reisen – ellers er dette ikke stedet for dem å være på. Og at hver enkelt går foran som et godt eksempel uansett hva det gjelder.

Og når vi i tillegg involverer operatørene og lar dem utforme sine rutiner og arbeidsbeskrivelser selv, lar dem finne løsninger på utfordringer og lar dem prøve og feile innen en gitt ramme, ja da skaper vi en kultur som tar vare på sikkerhet, trygg mat og kvalitet. For da er eierskapet hos hver enkelt, ikke kun hos noen få.